Gilbert De Weerdt takker av etter 30 år som sportsdirektør

Etter 30 år som sportsdirektør i sykkelsporten, har 70 år gamle Gilbert De Weerdt bestemt seg for å pensjonere seg. For ham er det ikke en dramatisk overgang, men snarere en naturlig avslutning på en lang karriere som aldri har føltes som arbeid.

– Det har alltid vært en hobby, noe jeg elsket å gjøre, forteller han.

Fra fysioterapeut til sportsdirektør

De Weerdts reise begynte i Belgia, hvor sykling var en del av hverdagen. Med en far, onkel og andre slektninger som var syklister, var det ingen tvil om at han ville følge samme vei.

– I Belgia er sykling i blodet ditt. Du lever og puster det, konstaterer han.

Etter å ha startet som fysioterapeut, hvor han behandlet både vanlige pasienter og syklister, utviklet han seg gradvis til trener og til slutt sportsdirektør. En karriere som vokste frem gjennom erfaring og nettverk, og før han visste ordet av det, var han sportsdirektør på internasjonale sykkellag.

– Det skjedde gradvis. Du får erfaring, bygger nettverk, og plutselig er du der, sier han.

Verdensomspennende karriere

De Weerdt har vært verden rundt i rollen som sportsdirektør. Etter å ha startet i Belgia, gikk ferden videre til det australske kontinentallaget Team Cyclingnews.com i 2005, deretter Cinelli - Down Under i 2009, det kinesiske Marco Polo Cycling Team i 2010-2012 og til slutt amerikanske Astellas Cycling Team i 2014. I 2015 kom han til Team Coop – Repsol, hvor han har vært de siste 10 sesongene.

En tilfeldig anbefaling fra daværende mekaniker i laget, Mark Howard, førte ham til Team Coop - Repsol, men De Weerdt hadde allerede et sterkt bånd til Norge. Da han var 12-13 år gammel, valgte han Norge som land for et skoleprosjekt og fikk en brevvenn fra Arendal.

– Hun bodde i Arendal og vi holdt kontakten i flere år. Men det er nok nærmere 50 år siden jeg sist hørte fra henne. Da jeg var 18 år «hiket» jeg og noen venner til Sør-Norge også, minnes belgieren.

– Av en eller annen grunn har jeg alltid følt en tilknytting til Norge. Selv om jeg ikke hadde noen anelse om hva fremtiden ville bringe, fantes det altså allerede denne forbindelsen.

De Weerdt beskriver tiden i det norske laget som en unik opplevelse. Han setter spesielt pris på lagets kultur, hvor alle jobbet sammen mot et felles mål. Til tross for tilbud fra andre lag, forble Gilbert lojal mot Team Coop - Repsol, tiltrukket av lagets familielignende atmosfære.

– Laget har alltid føltes som en familie, eller gode venner i det minste. Jeg har aldri vært typen som holder lange taler eller detaljstyrer rytterne, og har alltid trodd på å skape et støttende miljø. Det handlet om å styrke dem og veilede dem.

Foto: WielerVerhaal

Minnene som sitter igjen

Gjennom karrieren har De Weerdt opplevd mange høydepunkter, men det er de uventede seirene som betyr mest for ham. Han nevner spesielt Gustav Höög sin seier i Memorial Philippe Van Coningsloo i 2018, en stor seier for en rytter som alltid jobbet for andre. Han husker også utviklingen til Krister Hagen, som gikk fra å være hjelperytter til å vinne løp og til slutt tok steget opp på proffnivået.

– Jeg liker underdog-historiene. Å se folk overvinne oddsene og lykkes, det er det som har gjort disse øyeblikkene spesielt minneverdige, sier han.

Utfordringer og forandringer

De Weerdt erkjenner at jobben som sportsdirektør har blitt mer krevende med årene, og legger til at alderen hans også har vært en faktor når han nå har bestemt seg for å gi seg.

– Det er konstant stress. Fra logistikk til å håndtere utfordringer bak kulissene, det er alltid noe som må ordnes, sier han

 Han mener at rollen har utviklet seg drastisk, spesielt på WorldTour-nivå, hvor alt er strømlinjeformet og detaljstyrt.

 – På vårt nivå har det heldigvis vært mer rom for læring og moro. Det er noe jeg alltid har satt pris på, og som jeg synes er viktig – spesielt for unge ryttere, sier han.

Hva nå?

Nå, når han går inn i pensjonisttilværelsen, ser han frem til å tilbringe mer tid med familien og nyte sykkelturer med lange kaffestopp. Med mer tid til overs vil han også prioritere andre oppgaver i hjemmet som har blitt satt på vent.

– Du tror meg kanskje ikke, men jeg har allerede begynt å jobbe på terrassen min. Jeg har ti tommeltotter, så det går ganske sakte, sier han lattermildt.

Gilbert reflekterer over en karriere fylt med lidenskap, utfordringer og uforglemmelige øyeblikk. Han planlegger å holde kontakten med sporten, være til stede på løp når det er mulig, og kanskje til og med hjelpe laget når det trengs med ulike oppgaver - som å kjøre biler fra Norge til Belgia.

– Jeg har vært heldig som har fått jobbe med noe jeg elsker, men nå er tiden inne for å roe ned. Selv om jeg nå pensjonerer meg, vil sykkelsporten alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt, avslutter belgieren.